Dagene går...

Dagene går en etter en. Grå dager seiler forbi i uendelige rekker. Et liv i nagende fortvilelse. Jeg har heldigvis nok rødvin nå.

ABB - Vår store terrorist

Jeg tenker mye på vår store terrorist, Anders Behring Breivik. Var han egentlig tilregnelig? Det er mulig. Jeg tror det er lenge siden Anders fikk en klem. Hva tror du, kjære Anonym?

Anders Behring Breivik var ikke psykotisk...

Samfunn

Rapport: Behring Breivik tilregnelig

Rettspsykiatere går imot den første sakkyndigrapporten.

NTB, 10.04.12

Anders Behring Breivik var ikke psykotisk på handlingstidspunktet 22. juli 2011, fastslår psykiaterne Tørrisen og Aspaas i sin rapport.

De rettpsykiatrisk sakkyndige Terje Tørrisen og Agnar Aspaas leverte sin rapport til Oslo tingrett tirsdag. Rapportens konklusjon er den motsatte av konklusjonen i den første sakkyndigrapporten som fastslo at Breivik lider av paranoid schizofreni og av den grunn er utilregnelig. 

Ifølge rapporten var ikke Breivik psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad da terrorangrepene skjedde 22. juli i fjor.

De nye sakkyndige har også kommet til at Breivik ikke har en alvorlig psykisk lidelse med betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen. Han handlet heller ikke under en sterk bevissthetsforstyrrelse, eller var lettere psykisk utviklingshemmet.

Gjentakelse. De nye sakkyndige mener dessuten at det er en høy risiko for gjentatte voldelige handlinger. Tørrisen og Aspaas har også konkludert med at Breivik ikke var psykotisk i tiden før han nå ble undersøkt.

Rapporten skal nå vurderes av den rettsmedisinske kommisjon. Tørrisen og Aspaas forutsetter at kommisjonens vurdering foreligger i god tid før de sakkyndige skal vitne i rettssaken i juni.

Straffesaken mot Anders Behring Breivik starter i Oslo tingrett 16. april.

Breivik ble tirsdag ettermiddag informert om konklusjonen i den nye rapporten. Før advokat Geir Lippestad og resten av forsvarerteamet dro til Ila fengsel for å informere Breivik om den nye konklusjonen, sa Lippestad til NTB at det er i tråd med Breiviks eget ønske at de nye sakkyndige mener han er tilregnelig.

Som Breivik ønsket. – Breivik kommer nok til å si: – Det var det jeg trodde, sier forsvarer Geir Lippestad.

– Dette er i tråd med Breiviks ønske, og det blir et viktig bevismiddel i retten for å oppnå å få ham dømt tilregnelig, sier Lippestad til NTB.

Lippestad og de tre medforsvarerne hentet sine eksemplarer av sakkyndigrapporten i 11.30-tiden. De satte seg så på et eget rom i tingretten for å gå gjennom rapporten, før de dro ut til Ila fengsel for å informere klienten.

Forsvarerne vil fortelle om hvordan Breivik reagerte på konklusjonen, samt dele ut sin komplette vitneliste på en pressekonferanse utenfor Ila fengsel klokken 14.00 tirsdag. 

Statsadvokat Svein Holden sa til NTB at aktoratet nå må vurdere å ta stilling til om det er behov for ytterligere bevisførsel i saken.

– Først må vi da se på hvilke punkter de to rapportene skiller vei, dernest må vi ta stilling til om det foreligger behov for ytterligere bevisførsel. Dette har vært mitt standpunkt hele veien, sier Holden,

(©NTB)

Lakkert høne med medisterboff

Jeg leser i boken "Lakkert høne med medisterboff" av Ulf Gleditsch. Det er en norsk slangordbok fra 50-årene. La oss se på ulike ord for "tufs":

Nisse


Klovn


Drittstøvel


Ølgjøk


Brødgjøk


Møkkamann


Tøysekopp


Fjompenisse


Fjols


Gjøk


Flabb


Bøtteknoll


Nils

STORE NORSKE LEKSIKON

tufs

i gammel folketro et underjordisk vesen som oftest viste seg i skikkelse av en nøstelignende dott som trillet omkring og kunne føre sykdom og elendighet på folk eller dyr det kom nær.

I moderne, overført betydning en uselvstendig og initiativløs person, en «dott».

I Bokmålsordboka kan vi lese følgende:


I tufs m1 (trol en sammenblanding av tafs og topp)  1tust, tafs, tjafs, floke hårt-
2 tåpelig person, dumming
3 svak person, svekling

II tufs n1  1 noe sammenfiltret og rotet
2 noe smått og ubetydelig

III tufs a1 ufrisk, skrøpelig, ussel kjenne seg t- / se t- ut






Det norske språk er mangfoldig!

4 flasker vin

Jeg er en tordensky av avsky og anger. Jeg husker ikke kvelden i går. Jeg husker jeg så på nyhetene. Ingenting etter det. Jeg ser nå at jeg har drukket fire flasker vin. Jeg blir som regel veldig full av fire flasker vin. To flasker gir meg en behagelig rus. Tre flasker gjør meg sentimental. Fire flasker? Jeg blir i alle fall kokeliko av fire flasker.

Er ABB tilregnelig?

PSYKIATERKRIG: Både forsvarer Geir Lippestad og bistandsadvokat Siv Hallgren vil motbevise at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Dermed ligger det an til å bli et frontalangrep på de sakkyndiges konklusjon. Foto: Fredrik Varfjell, Scanpix

Brei front for tilregnelighet

Av Simen Tallaksen og Hanna Haug Røset, Klassekampen 04.04.12

SAMMEN: Både forsvarerne og bistandsadvokatene skal føre vitner som skal bevise at Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Hoveddelen av vitnene som skal føres i rettssaken mot Anders Behring Breivik vil ta for seg ett og samme spørsmål: Er tiltalte tilregnelig, slik at han kan straffes for handlingene han har tilstått?

Nå er det klart at både Breiviks forsvarere og bistandsadvokatene som representerer ofre og pårørte vil føre vitner som skal motbevise de sakkyndiges konklusjon om utilregnelighet.

Kjemper samme sak

Mens Breiviks forsvarerteam ønsker mellom 30-40 vitner for å bevise at Breivik er tilregnelig, har bistandsadvokatene nå laget en liste med ni personer de ønsker som vitner i rettssaken som starter 16. april.

Fem av bistandsadvokatenes vitner vil ta for seg tilregnelighetsspørsmålet, mens tre av disse vil belyse Breiviks ideologiske tilknytning. Journalist og blogger Øyvind Strømmen, professor ved Politihøgskolen Tore Bjørgo og Terje Emberland ved Holocaust-senteret har alle kjennskap til høyreekstreme miljøer.

- Vi mener det er viktig at disse ekspertene får slippe til i rettssaken, og deres bidrag vil selvfølgelig være mest aktuelle med tanke på tilregnelighetsspørsmålet, sier bistandsadvokat Cathrine Grøndahl til Klassekampen.

Hun påpeker at vitnesbyrdene vil være av interesse, uavhengig av om Breivik blir kjent tilregnelig eller ikke.

- Disse ungdommene har tross alt blitt utsatt for en politisk motivert terrorhandling. Vi tror disse fagpersonene kan hjelpe til å forklare hvor disse handlingene kommer fra. Det vil uansett være givende å få forklart terrorelementet og begrepsbruken for allmennheten, sier Grøndahl.

To fronter

Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren kan bekrefte at tilregnelighet vil bli et viktig punkt i rettssaken, også for bistandsadvokatene, men understreker at det er delte meninger blant klientene.

- Noen mener det er helt umulig at Breivik var tilregnelig da han gjorde det han gjorde. Andre mener det forklarer hvorfor han gjorde det, mens noen, sånn som jeg, tenker at dette får systemet og rettsvesenet avklare, forklarer Hallgren.

Ifølge Cathrine Grøndahl deler bistandsadvokatene og deres klienter seg nå i to tydelige fronter, der den ene kjemper for å få Breivik kjent tilregnelig.

- Den situasjonen vi ser nå er helt klart problematisk, og den tydelige todelingen gjør det vanskelig å bli enig om en felles strategi under rettssaken, sier hun.

- Jeg tror det vil være lite hensiktsmessig, og dessuten uvanlig, å operere med to ulike strategier. Ikke minst gjelder dette under utspørring av vitner rundt nettopp tilregnelighet, sier Grøndahl.

Hun er likevel usikker på i hvilken grad enkelte bistandsadvokater vil motsette seg en prosedyre som argumenterer for at Breivik er tilregnelig.

På bistandsadvokatenes «ønskeliste» finner vi også politiavhørerne Geir Løken og Asbjørn Rachlew. Siv Hallgren bekrefter at disse også er ønsket fordi de kan være sentrale for tilregnelighetsspørsmålet.

- Tanken bak er at de som har fulgt avhørene med Breivik tett, kjenner ham mye bedre enn noen andre. Vi ønsker å belyse dette så godt som råd er, sier Hallgren

Misforstått rolle

Bistandsadvokat John Arild Aasen representerer tre av ungdommene som var på Utøya 22. juli, og var den som først tok til ordet for en ny sakkyndigvurdering av Breivik. Nå mener han bistandsadvokatene i saken har misforstått sin rolle.

- Det er mange i denne saken som har opphøyet seg selv til hjelpeaktorer. Vanligvis vil en bistandsadvokat bistå de fornærmede i erstatningskrav og prosessuelle ting, altså å sikre at deres rettigheter er ivaretatt. Å føre vitner for tilregnelighet bør ikke være en del av bistandsadvokatenes rolle. Det blir helt feil, sier Aasen.

Han mener uenigheten innad i gruppen av bistandsadvokater og klienter er et bevis på at denne tolkingen av bistandsadvokatenes rolle ikke fungerer.

- Det kan virke som om en del har glemt at man tross alt skal representere hver enkelt av de fornærmede. Nå risikerer vi at en mengde fornærmede sitter å føler seg forvirret, fordi noen ønsker å tillegge dem en mening de ikke har. Det er helt malplassert at en så sammensatt og stor gruppe skal fronte en felles strategi, sier Aasen.

Mistillit

Jeg stoler ikke på mennesker. Når mistilliten først har fått skikkelig tak, blir den et filter som man ser alt gjennom. Mistillit avler mistillit.

Jeg hater nordmenn!

Det er typisk norsk å være misfornøyd. Nordmenn er et bortskjemt folkeslag. Jeg hater nordmenn!

Klokken er fem på tolv. Enden føles nær.

Jordas befolkning rammes av flere katastrofer enn noen gang. Drømmen om usårbarhet kan vi bare glemme. Verden faller sammen. Jeg driter selvfølgelig en god dag i det. Jeg har nettopp åpnet en flaske rødvin. Skååål!

Vekkerklokke?

Jesus Kristensen! Jeg er bare nerver i dag. Jeg skjelver. Klokken er morgen. Jeg ser det på sola. Hvor er min vekkerklokke? Hva faen skal jeg med en vekkerklokke? 

Nå er det for sent.

Jeg har alltid hatt en tilbøyelighet til å fortrenge det faktum at jeg er en sjalu type, og jeg vet at jeg har skammet meg over å kjenne på denne følelsen. Jeg ser det klart nå. Men nå er det for sent. Jeg må drikke litt mer vin før jeg slukker lyset.

Stakkars Eva.

Jeg har alltid vært en sjalu type. Ofte har jeg vært sjalu helt uten grunn. Dette handler nok om dype følelser jeg har vanskelig for å forstå. Stakkars Eva. Når hun var på jobb, kunne jeg ringe henne tre-fire ganger om dagen. Rent intellektuelt visste jeg at det ikke var noe å være redd for, men jeg kjente på en uforklarlig redsel eller angst like fullt. Stakkars Eva.

Hikk!

Tre flasker vin i kveld. Jeg er full nå. Jeg har det likevel ikke bra. Jeg er urolig. Jeg har tenkt for mye på min kone. Jævla hore! Hva kan jeg gjøre for å forsone meg med bruddet og legge dette hatet bak meg? 

Hun kommer ikke tilbake.

Jeg får lett gråteanfall nå. Jeg liker det ikke. Jeg er tross alt en mann. Tross alt en mann? Hva betyr det? Det kommer ikke fra meg. Det var min fars stemme jeg hørte. Min far var en mannemann. Men også han hadde gråteanfall. Han gråt da han var full. Men han likte ikke å snakke om det... Jeg må innrømme at forholdet ikke fungerte så bra på slutten, mest fordi jeg hadde oppdaget at hun ikke var glad i meg mer (selv om jeg lurte meg selv og ikke ville innse det). At vi gikk fra hverandre, var nok det beste... De riktige følelsene manglet. Hun kommer ikke tilbake.

Jeg håper hun sover dårlig...

Jeg tenker på min kone. Jeg blir trist av å tenke på henne. Jeg sørger hver dag. Sørger over alt jeg har mistet. Alt jeg har mistet, ikke bare min kone, men også det livet vi hadde sammen, felles venner, den vanlige hverdagen... Jeg føler meg sveket, og jeg er veldig såret fordi hun valgte å innlede et forhold til en annen før hun avsluttet vårt forhold. Det var en forferdelig ting å gjøre mot meg. Jeg håper hun sover dårlig...

En viss ro...

I vårt hurtiggående forbrukersamfunn er gleden over å kjøpe blitt større enn gleden over å eie. Min kone kjøpte seg drypp av lykke i Bergens skobutikker. Jeg tror hun hadde seksti par sko. Jeg er glad jeg er her inne. Jeg har det jeg trenger. Hermetikk, pasta og vin. Min fetter kjøpte seks kasser med italiensk rødvin til meg. Nå føler jeg en viss ro. 

Utholdende?

Det handler om å være utholdende, ikke gi meg før naturen dreper meg. Jeg tror ikke jeg er suicidal. Ikke ennå.

Lykke?

Lykken er et annet sted. Jeg har likevel opplevd lykke av og til, men det er lenge siden nå. Fortiden er min venn. Alt er annerledes i dag. Jeg føler at jeg er i en tunnel, hvor jeg ikke ser lyset i noen av endene, og jeg tror ikke jeg kommer til å se lyset igjen. I går var et bedre sted å være.

Gud

Er det slik at mennesket kun kan finne mening i livet gjennom å ofre seg for samfunnet? Jeg er ikke sikker, men jeg liker tanken. Jeg finner i alle fall liten mening her. Jeg har blitt en temmelig slapp huleboer. Jeg ofrer meg selv, men ikke for samfunnet. For Gud? Å skrive om Gud er svært problematisk for meg. Det vekker mange bilder inni meg. Jeg hadde nemlig en Gud i min barndom.

Asosial

Jeg blir mer og mer et asosialt menneske. Nå må ikke du tro at jeg alltid har vært slik. Jeg var for eksempel ikke slik for ett år siden. Nei, jeg var faktisk et særdeles sosialt menneske. Jeg vet ikke hvorfor, men det var mange mennesker som trivdes i mitt selskap. Du kan faktisk si at jeg var en populær mann. Et muntrasjonsråd. Jeg har alltid hatt mange venner. Jeg har kanskje færre venner i dag? Jeg vet ikke hvor mange jeg har. Jeg er likevel sikker på at det er mange der ute, der ute i regnet, som liker meg fremdeles. Men jeg driter selvfølgelig en god dag i det. Jeg ønsker ingen kontakt. Jeg behøver ro og fred. Alle mine nære venner har fått samme korte beskjed (skriblet ned på ulike prospektkort med bilder av severdigheter i Bergen): ”Jeg ønsker ingen kontakt med deg mer. Jeg har bedre ting å gjøre.” Brutalt, men rent og nødvendig. 

En alvorlig krise.

Jeg tror menneskesamfunnet gjennomgår en alvorlig krise. All stabilitet har blitt sterkt skadet. Vi kan ikke stole på kapitalismen mer. Men hva kan vi stole på i dag? Jeg vet ikke. Døden kan vi heldigvis fremdeles stole på.

Ikke anlagt

Jeg er ikke praktisk anlagt. Jeg er heller ikke teoretisk anlagt. Jeg er rett og slett ikke anlagt.

Kong Alkohol!

Jo mer jeg drikker, jo mer virker alkoholen beroligende på hjernen, noe som også innebærer at jeg blir mindre trist. Hvordan var det før? Alkoholen var ikke like viktig den gang. Jeg husker likevel at jeg ofte reagerte annerledes enn jeg ellers gjorde. En litt skarp kommentar kunne jeg oppfatte som en fornærmelse, og jeg trodde alltid at jeg hadde full oversikt og kontroll. Jeg kunne være stygg overfor min kone. Det er godt at jeg er alene nå.

Døden kommer til deg også...

Jeg tror ikke folk lenger er vant til å forholde seg til døden. Jeg driter selvfølgelig en god dag i døden. Vi er daglig omgitt av død i aviser, og på TV og film. Døden har derfor ikke blitt et tabu, slik mange hevder. Nei, men døden er mer skjult i dag. Vanlige borgere ser ikke mange lik i løpet av sin levetid.

To flasker vin...

Jeg har nettopp tømt flaske nummer to. Klokken tikker mot ti. Godt. Da holder det med tre flasker i kveld. Det bekymrer meg at jeg bare kan drikke to flasker i morgen. Jeg kan ikke huske sist gang jeg drakk bare to flasker. Kanskje tre måneder siden? Jo, det kan stemme.

Saken mot Anders Behring Breivik

Ti måneder med Breivik

OPPSTYR: Terrorsaken kan havne i lagmannsretten allerede i september. Saken vil prege Norge i minst ti måneder til.

Av Line Madsen Simenstad, Klassekampen 30.03.12

Terrorhandlingene 22. juli har preget det norske mediebildet i snart åtte måneder. Og det vil fortsette i minst ti måneder til.

Først starter rettssaken mot Anders Behring Breivik 16. april. Så går det slag i slag: Erstatningssaker, domfellelse, årsmarkering for hendelsen, 22. juli-kommisjonens rapport og politisk etterspill. Og når det er over. må man forberede seg på ankesaken.

- Blir det ankesak til høsten, er vi klare, sier Breiviks forsvarsadvokat Geir Lippestad.

Kan bli langvarig

Når Klassekampen snakker med ham, er han akkurat ferdig med et møte om en eventuell ankesak i Borgarting lagmannsrett.

- Datoen er ikke spikret, men planen er at dersom det blir ankesak, blir det i september eller oktober, sier Lippestad.

- Hvor lenge vil en eventuell ankesak vare?

- Det er ikke avklart ennå. Det kan hende den ikke behøver å være så omfattende som saken i tingretten. Alt avhenger av hvordan tingrettssaken går, men det kan hende at det ikke er nødvendig med så grundig bevisføring med alle obduksjonsrapportene og liknende i lagmannsretten, sier forsvarsadvokaten.

Kan gå langt inn i 2013

Ola Dahl, førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, sier til Klassekampen at ankesaken kan ende opp med å vare like lenge som selve rettssaken, som er satt opp til å vare ti uker fra starten i april. Blir det full anke på skyldspørsmålet, vil de nemlig ikke kunne basere seg på tingrettens forhandlinger.

- Hvis det er en fullstendig anke vil det bli en helt ny behandling av hele saken, sier han.

- Men dersom anken kun omhandler reaksjonsspørsmålet, kan den ta betydelig kortere tid. Dahl oppgir at en eventuell ankesak vil foregå i samme rettslokaler som rettssaken i tingretten, men sier en ankesak neppe starter allerede i september/oktober.

- Slik det ser ut nå blir det i januar 2013. Vårt store problem i lagmannsretten er at vi ikke vet sikkert om det blir en anke, og vi vet heller ikke hva slags type anke det i så fall blir. Det kan ha mye å si for tidsbruk, sier han.

Dermed kan rettssaken, og den tilhørende mediedekningen, kunne vare og rekke langt inn mot vårparten 2013.

3000 erstatningssaker

Parallelt med straffesaken i Oslo tingrett, begynner også behandlingen av de første erstatningssakene. Disse skal opp til vurdering hos Kontoret for voldsoffererstatning.

Advokat Christian Lundin skal i løpet av april sende inn mellom ti og tolv «pilotsaker». Vedtak i disse sakene treffes innen utgangen av mai. De resterende 2-3000 erstatningssakene blir satt på vent inntil pilotsakene er tatt opp. Det kan ta tid.

- Hvor lang tid det tar avhenger av om pilotsakene klages videre i rettsapparatet. De kan i ytterste konsekvens havne i Høyesterett, sier Lundin.

Hoder kan rulle

Også utenfor rettsapparatet vil terrorsaken prege samfunnet i lang tid framover. Mot slutten av sommeren vil det bli mye oppmerksomhet rundt årsdagen for hendelsene, med planlagte minnemarkeringer og trolig et voldsomt medieoppbud.

Kort tid etter årsdagen, den 10. august, har den offentlig oppnevnte 22. juli-kommisjonen varslet at de vil legge fram sin rapport.

I debatten om hendelsene 22. juli har det dukket opp en rekke kritiske spørsmål rundt sikkerheten og politiet og myndighetenes reaksjon på terroren. Kommisjonen skal gi den offisielle versjonen av hendelsene, og den kan komme til å inneholde omfattende kritikk av det offentliges håndtering av krisa. Kritikken kan få konsekvenser for ansvarlige embetsmenn og -kvinner.

Blir det avdekket grove feil, vil det kunne føre til at ansvarlige må gå fra sine stillinger.

Min kones sang...

Jeg husker en nyttårsaftens formiddag. Min kone var i ferd med å tilberede en stor kalkun. Jeg satt med bena på stuebordet, filosoferte og gledet meg til kveldens måltid. Eva ville aldri ha hjelp på kjøkkenet. Hun var hundre prosent konsentrert. Hun kunne vært kokk. Hennes mat var alltid nydelig. Jeg hadde et passende kvantum alkohol innenbords. Jeg følte meg lykkelig. Lyden av vår favorittlåt, ”July Morning” av Uriah Heep, bølget gjennom vår leilighet. Det var en høytidelighet over det hele. Fra kjøkkenet kunne jeg høre Eva synge: - There I was on a July morning, looking for love… Hun hadde en forferdelig stemme. Hun kunne absolutt ikke synge. Men hun elsket å synge. Min kone hadde en sterk personlighet. 

Eva

Jeg tenker på Eva. Min kone het Eva. I mitt indre ser jeg henne tydelig. Jeg ser at hun ruller uskyldig opp sine vipper, og jeg ser rett inn i hennes mørkegrønne øyekast, øyne fra en annen verden. Uten min kone ville jeg vært prisgitt mitt dårlige selvbilde.

Lysere tider?

Jeg ser at strålene fra solen danner terninger på gulvet. De når nesten bort til min sofa. Gi meg solen, bror.

Livsangst...

Jeg har aldri vært redd for døden. Jeg har alltid vært redd for livet.

Har du svekket selvfølelse?

Jeg har lest et sted at nesten 40 prosent av selvmorderne er påvirket av alkohol. Kan jeg være i fare? Jeg drikker tross alt veldig mye. Jeg har også lest at perfeksjonisme og svekket selvfølelse kan være knyttet til selvmordsatferd. Perfeksjonist har jeg aldri vært. Svekket selvfølelse har jeg alltid hatt. Men jeg mener at svekket selvfølelse kan være en god ting. Jeg foretrekker folk som har svekket selvfølelse.

Døden er en ensom ting.

Døden er en ensom ting. Selvmordet er nok det mest ensomme jeg kan tenke meg. Uansett: Vi står alene. 

Jeg driter en god dag i realister.

Jeg har aldri likt realister. Nei, selv ikke som barn. Jeg har alltid likt de vindskeive. Gi meg drømmere og utopister. Realister gir meg bare en vammel smak i munnen. 

De ærlige...

De ærlige blir alltid spist, sa min far. Han var ærlig. Det var derfor han drakk.

Åndsfrisk?

Er jeg åndsfrisk? Jeg tror det. Tviler du? Hvem kan bevise at han eller hun er åndsfrisk? Kan du?

Spaceballs - 10 Best Gags

Ved Puddefjorden

En nydelig kveld i begynnelsen av juni, satt jeg og min kone på Verftet, foran den vakre og evige Puddefjorden. Vi drakk rødvin og isvann. Min kone sa plutselig til meg: ”Hvorfor skal du alltid ha rett?”. Jeg svarte: ”Det er fordi jeg har et dårlig selvbilde”. Min kone hadde rett. Jeg hadde rett. Vi var åndsbeslektet.

Tre flasker

Mitt vinproblem eksisterer ikke mer. I dag er det onsdag. Jeg kan drikke tre flasker i dag, og to i morgen. Og nå er det straks nyheter.

En løsning på mitt vinproblem.

En idé slår ned i meg. Jeg tror jeg har funnet en løsning på mitt vinproblem. Jeg har en hyggelig fetter, en mann som stiller få spørsmål, som sikkert vil hjelpe meg. Han bor dessverre i Oslo. Men han har bil. Jeg kan gi ham penger til bensin. Ja, han kan få 10 000 kroner for jobben. Jeg vet han er arbeidsledig nå. Han trenger penger. En fabelaktig plan. Jeg sender min fetter en sms. Jeg venter. Han svarer etter ti minutter. Det står: ”Jeg kan komme fredag”. Det fins en Gud der oppe.

I Sandefjord skjer det merkelige ting... Hoppla!

Er du over 25 år og har plettfri vandel, kan et sertifikat fra politiet gi deg lov til å drikke en time lenger i helgene.

Av Anders Mehlum Hasle, Sandefjords Blad 01.04.12

Etter at politikerne i Sandefjord vendte tommelen ned for sandefjordpolitiets bønn om å stenge utestedene klokken 01 for å minske volden i byen, har fungerende politistasjonssjef Lars Reiersen funnet en annen løsning på problemet: Vandelssertifikater der personer over 25 år og uten merknader i politiets strafferegister gis lov til å kjøpe alkohol én time lenger.

– Statistikken viser at det ikke er disse personene som er problemet i forhold til vold, og derfor anser vi dette som en "sunn" differensiering, sier Reiersen.

Sprer folks hjemreise

I så fall betyr det at utestedene kan skjenke enkelte personer til klokken 03.00.

– Vi gjør dette fordi vi ser at det blir problematisk når alle må ut i gatene samtidig. Vi tror denne metoden vil spre tidspunktet for folks hjemreise og at det dermed blir mindre slåssing i taxikøer, mindre bruk av pirattaxi, og færre som lager bråk i sentrum, sier han.

SLIK FÅR DU VANDELSATTESTEN: Last opp bilde og fyll ut skjema her!

Ja fra Riksadvokaten

Tiltaket er allerede vurdert etter politilovens bestemmelser, og Sandefjord-politiet har fått tommelen opp for prosjektet fra Riksadvokaten..

– Det vil være første gang noe slikt utprøves i Norge, men i den finske byen Espo utenfor Helsingfors har dette vært utprøvd med stor suksess, forteller han.

I Espo har kontrollen av skjenking blitt overlatt til private vaktselskap og utestedenes eget personell.

– Politiet har ikke selv ressurser til å kontrollere dette, så det blir en oppgave for den kommunale skjenkekontrollen og utestedene selv å påse at reglene overholdes, sier han.

Blir som et kredittkort

Selve vandelsbeviset vil bli på samme størrelse som et kredittkort/sertifikat.

– Det må være enkelt å bringe med seg og gå inn i en kortholder. De som har vandelsattesten eller - kortet med seg, får lov til å være på puben eller utestedet til klokken 03, mens andre vil få pålegg om å forlate byen etter klokken 02, sier Reiersen.

Det er også vurdert å innføre prikkbelastning på linje med førerkort, men Reiersen sier det er forbundet såpass mange praktiske utfordringer i forbindelse med håndhevingen av dette at det neppe er aktuelt i første omgang.

– Vi ønsker aller først å se hvordan tiltaket slår ut med tanke på vold i gatene, og hvordan driverne av uterstedene reagerer på dette.

Innføres 1. juni

Innføringen av en vandelsattest for ekstra lang servering på utestedene vil først være aktuelt fra 1. juni.

– Det er praktiske årsaker i forbindelse med produksjonen av sertifikatene som gjør at det ikke kan innføres raskere. Men vi ønsker å få dette i stand før sommerturistene inntar byen, sier han.