Er ABB tilregnelig?

PSYKIATERKRIG: Både forsvarer Geir Lippestad og bistandsadvokat Siv Hallgren vil motbevise at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Dermed ligger det an til å bli et frontalangrep på de sakkyndiges konklusjon. Foto: Fredrik Varfjell, Scanpix

Brei front for tilregnelighet

Av Simen Tallaksen og Hanna Haug Røset, Klassekampen 04.04.12

SAMMEN: Både forsvarerne og bistandsadvokatene skal føre vitner som skal bevise at Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Hoveddelen av vitnene som skal føres i rettssaken mot Anders Behring Breivik vil ta for seg ett og samme spørsmål: Er tiltalte tilregnelig, slik at han kan straffes for handlingene han har tilstått?

Nå er det klart at både Breiviks forsvarere og bistandsadvokatene som representerer ofre og pårørte vil føre vitner som skal motbevise de sakkyndiges konklusjon om utilregnelighet.

Kjemper samme sak

Mens Breiviks forsvarerteam ønsker mellom 30-40 vitner for å bevise at Breivik er tilregnelig, har bistandsadvokatene nå laget en liste med ni personer de ønsker som vitner i rettssaken som starter 16. april.

Fem av bistandsadvokatenes vitner vil ta for seg tilregnelighetsspørsmålet, mens tre av disse vil belyse Breiviks ideologiske tilknytning. Journalist og blogger Øyvind Strømmen, professor ved Politihøgskolen Tore Bjørgo og Terje Emberland ved Holocaust-senteret har alle kjennskap til høyreekstreme miljøer.

- Vi mener det er viktig at disse ekspertene får slippe til i rettssaken, og deres bidrag vil selvfølgelig være mest aktuelle med tanke på tilregnelighetsspørsmålet, sier bistandsadvokat Cathrine Grøndahl til Klassekampen.

Hun påpeker at vitnesbyrdene vil være av interesse, uavhengig av om Breivik blir kjent tilregnelig eller ikke.

- Disse ungdommene har tross alt blitt utsatt for en politisk motivert terrorhandling. Vi tror disse fagpersonene kan hjelpe til å forklare hvor disse handlingene kommer fra. Det vil uansett være givende å få forklart terrorelementet og begrepsbruken for allmennheten, sier Grøndahl.

To fronter

Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren kan bekrefte at tilregnelighet vil bli et viktig punkt i rettssaken, også for bistandsadvokatene, men understreker at det er delte meninger blant klientene.

- Noen mener det er helt umulig at Breivik var tilregnelig da han gjorde det han gjorde. Andre mener det forklarer hvorfor han gjorde det, mens noen, sånn som jeg, tenker at dette får systemet og rettsvesenet avklare, forklarer Hallgren.

Ifølge Cathrine Grøndahl deler bistandsadvokatene og deres klienter seg nå i to tydelige fronter, der den ene kjemper for å få Breivik kjent tilregnelig.

- Den situasjonen vi ser nå er helt klart problematisk, og den tydelige todelingen gjør det vanskelig å bli enig om en felles strategi under rettssaken, sier hun.

- Jeg tror det vil være lite hensiktsmessig, og dessuten uvanlig, å operere med to ulike strategier. Ikke minst gjelder dette under utspørring av vitner rundt nettopp tilregnelighet, sier Grøndahl.

Hun er likevel usikker på i hvilken grad enkelte bistandsadvokater vil motsette seg en prosedyre som argumenterer for at Breivik er tilregnelig.

På bistandsadvokatenes «ønskeliste» finner vi også politiavhørerne Geir Løken og Asbjørn Rachlew. Siv Hallgren bekrefter at disse også er ønsket fordi de kan være sentrale for tilregnelighetsspørsmålet.

- Tanken bak er at de som har fulgt avhørene med Breivik tett, kjenner ham mye bedre enn noen andre. Vi ønsker å belyse dette så godt som råd er, sier Hallgren

Misforstått rolle

Bistandsadvokat John Arild Aasen representerer tre av ungdommene som var på Utøya 22. juli, og var den som først tok til ordet for en ny sakkyndigvurdering av Breivik. Nå mener han bistandsadvokatene i saken har misforstått sin rolle.

- Det er mange i denne saken som har opphøyet seg selv til hjelpeaktorer. Vanligvis vil en bistandsadvokat bistå de fornærmede i erstatningskrav og prosessuelle ting, altså å sikre at deres rettigheter er ivaretatt. Å føre vitner for tilregnelighet bør ikke være en del av bistandsadvokatenes rolle. Det blir helt feil, sier Aasen.

Han mener uenigheten innad i gruppen av bistandsadvokater og klienter er et bevis på at denne tolkingen av bistandsadvokatenes rolle ikke fungerer.

- Det kan virke som om en del har glemt at man tross alt skal representere hver enkelt av de fornærmede. Nå risikerer vi at en mengde fornærmede sitter å føler seg forvirret, fordi noen ønsker å tillegge dem en mening de ikke har. Det er helt malplassert at en så sammensatt og stor gruppe skal fronte en felles strategi, sier Aasen.